Gatene er ikke til å kjenne igjen. Tungt bevæpnet militær og avsperringer over alt. Knuste vinduer, sprukkne byggninger. Var på en liten runde for en times tid siden. Halve byen er ikke til å kjenne igjen. Alt er sperret av. Hvor enn du går, hører du viskninger om hva som skjedde dagen før. Folk prater ikke så høyt om det. Alle prøver å fortsette dagliglivet som normalt, enda dette er umulig. Mange får ikke kommet seg til arbeidet sitt, og de som gjør det sitter fast i trafikk kork i bortimot en halvtime.
Dette er det verste som har skjedd Norge siden krigen. Vi har en ny Hitler, og han er norsk, og går etter sitt eget folk. Nasjonalist? Heller en demon sier nå jeg. Hvordan kan en person (eller to) ta livet av så mange og ikke en gang skjønne at de har gjort noe galt? Familier er ødelagte! LIV er ødelagte. Ikke bare for de døde, men de gjennværende og vitnene! Heldigvis viser det norske folk sin støtte igjennom alle medier de klarer, og jeg vil oppfordre alle som leser dette til å donere en sum til røde kors eller annet hjelpearbeid. Nå trenger de all den hjelpen de kan få, for å få bygget opp byen, og finne de siste som er savnet.
Utøya ble en massakre! Vi er flere som savner venner og kjente. Bortimot hundre som har mistet livet. Hva slags menneske klarer å gjøre noe slikt? De var barn! Samme hva folk sier! Hadde ikke levd lenge nok til å forstå verden en gang. Og nå er det umulig for oss alle. Hvordan kan vi forstå en verden som er så brutal og stygg som dette? Menneskeheten er blitt satt på en prøve, som jeg tviler på vi kommer oss helskinnet igjennom. Det er surrealistisk! Ingen av oss her nede som kjente smellet fatter at dette kan ha skjedd. I trygge lille Norge? Vi vet vi ikke er trygge lenger. Og det skremmer meg...
Dette håper jeg vi ALDRI opplever igjen. Og all min kondolanse går ut til de som har mistet sine nærmeste. Håper for guds skyld at de siste som er savnet blir funnet i live, selv om det er små kjangser for det.
Bare tanken får meg nesten til å gråte...
Ingen Søte Kommentarer
